Connect with us

Hvorfor tror vi på konspirasjonsteorier?

Foto: 9/11 WTC Photo/Flickr (se utfyllende kreditering nederst i artikkelen)

Media

Hvorfor tror vi på konspirasjonsteorier?

Verden flommer over av konspirasjonsteorier. Men hva er tull, og hva er fakta? Her får du svar fra Norges fremste forsker på konspirasjonsteorier: Professor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo.

Hver gang det skjer en stor hendelse ser det ut til å dukke opp konspirasjonsteorier som skal forklare det hele. Noen får deg til å le, mens andre får deg til å tenke. For du har sikkert opplevd det: At det blir sådd et bittelite frø med tvil.

Hvem drepte egentlig president John F. Kennedy? Og hva med statsminister Olof Palme?

Hva var det egentlig som skjedde? Skjer ting tilfeldig? Eller er det noe mer bak?

Er jorda egentlig flat?

De siste årene har antallet konspirasjonsteorier eksplodert. Trenden er godt hjulpet av YouTube, sosiale medier – og Donald Trump. Den amerikanske presidenten har nørnet opp under alt fra konspirasjonen om Barack Obamas fødselsattest, falsk forskning om klimaforandringer til at millioner stemte ulovlig under presidentvalget i USA i 2016.

I november 2017 ble den første konferansen for folk som tror jorda er flat arrangert i North Carolina i USA: Flat Earth International Conference.

Men hva er det egentlig som skjer? For å få flere svar ringer vi Norges fremste forsker på konspirasjonsteorier: Professor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo.

Til orientering: Dette er en ren avskrift av samtalen (per telefon) mellom professor Øystein Sørensen og programleder Marius Karlsen. Intervjuet er gjort til podkasten MediaPuls (episode 212). Merk at Sørensen forsøker å forklare det komplekse i fagfeltet så enkelt som mulig. Sørensen har ikke sett spørsmålene på forhånd. Tar også forbehold om at transkripsjonen inneholder skrivefeil og faktiske feil.

Om du heller vil høre intervjuet, kan du trykke på videoen øverst i artikkelen – eller bare høre her: 

 

Intervju med Øystein Sørensen – ord for ord:

MediaPuls (MP): Hva er en konspirasjonsteori? Eller kanskje skal jeg spørre: Hva er en konspirasjon?

Øystein Sørensen (ØS): Ja, det er vel kanskje et poeng å begynne med ‘hva er en konspirasjon?’, fordi verden og historien er full av konspirasjoner. En konspirasjon – i aller enkleste forstand – er simpelt hen at to eller flere mennesker går sammen i hemmelighet om å planlegge å utføre noe som går ut over noen andre.

Det ser man hver eneste dag. Det ser man i forretningslivet. Man ser det i historien i statskupp, politiske attentater og i litt fredeligere sammenhenger i politikken også.

Og vi kunne da nesten tro at konspirasjonsteorier bare er en teori om konspirasjoner. Punktum. Men i vanlig språkbruk har ‘konspirasjonsteori’ fått en litt annen klang. Det vil si: En frykt for, eller en forestilling om at det foregår konspirasjoner – en forestilling som er helt spekulativ.

Her er gråsoner, naturligvis. Så her må man være konkret når man skal sortere, fordi konspirasjonsteoretikere vil jo alltid si at de kan dokumentere at det de har forestillinger om er virkelig. Mens andre vil mene at: ‘Nei, dette er bare tull. Dette er bare fantasier og spekulasjon’. Men: Det vil jo alltid være gråsoner.

MP: Har det alltid vært konspirasjonsteorier, eller er dette et forholdsvis nytt fenomen?

ØS: Tja, på en måte kan man vel si at det alltid har vært forestillinger om at noen står bak og planlegger noe ondt i all hemmelighet. Men det som er typisk, tror jeg, for konspirasjonsteorier slik de utfolder seg nå om dagen, det er at de er politiske.

Og det vi kan si da er at de i gamledager, i den før-moderne verden, så var forestillinger om store, onde konspirasjoner – de var stort sett knyttet til religion.

MP: Kan man se på når noen sier noe at: Dette er faktisk en konspirasjonsteori. Kan man kjenne igjen en konspirasjonsteori fra fakta, eller fra en annen type – en politisk mening?

ØS: Ja, det er jo enkelte mønstre som går igjen i det man kan kalle konspirasjonsteoretiske tenkemåter. Det er jo først og fremst det at man setter sammen biter og avdekker noe som er skjult, noe som er hemmelig.

Da gjør man det ved å plukke ut elementer, som man setter sammen til en helhet, uten at det nødvendigvis er noe belegg for en slik helhet i det hele tatt.

Det tror jeg er, altså helt allment og abstrakt, kjennetegnet på konspirasjonsteorier. Men altså: Dette er veldig abstrakt, da. Man må nesten gå til den enkelte teorien for å se hvordan tenkemåten er skrudd sammen.

MP: Og vi har jo en president i USA nå, du sa jo det politiske med de moderne konspirasjonsteoriene, og: Donald Trump er jo ikke redd for å nøre opp under konspirasjonsteorier. Kan man ikke si at det konspirasjonsteori at Barack Obama ikke var født i USA? At klimaendringene ikke eksisterer? Og at forskningen som påpeker klimaendringene er manipulert for at kinesiske myndigheter vil svekke USA, som han mener? Og at media konspirerer MOT Donald Trump og forsøker å ødelegge alt hele tiden. Er ikke dette nettopp konspirasjonsteorier han omgir seg med?

ØS: Jo, det du nevner der er eksempler på konspirasjonsteoretiske tenkemåter. Mer eller mindre utpenslet i fulle konspirasjonsteorier. Men så lenge det er snakk om noe som foregår i det skjulte, noen som arbeider for å påvirke andre – for å gjøre noe som går ut over andre i det skjulte, ja, så er det konspirasjonsteorier.

Nå kan man jo si at konspirasjonsteorier i vår tid har fått voldsomme dytt fremover. Og er mye mer tilstede i offentligheten nå enn de var for 50 eller 100 år siden. Og det ser man også hos den nåværende amerikanske presidenten, som du nevnte.

Det er jo flere grunner til det, men jeg tror den aller viktigste grunnen til det er internett.

MP: Ja, for der ser vi også spesielt sosiale medier som er med på å spre det. Der algoritmene til YouTube, for eksempel, hvis du ser en film på YouTube om at angrepene på USA 11. september 2001 var den såkalt ‘inside job’, så anbefaler også YouTube at du også ser andre konspirasjonsvideoer. Som, for eksempel, at jorda er flat. Som er en fascinerende konspirasjon.

ØS: Ja, akkurat 11. september er den store konspirasjonsteorien i våre dager. Og det er et interessant tilfelle, synes jeg, fordi det er helt åpenbart at 11. september var en konspirasjon.

Men altså: Det jeg vil mene er at det var en konspirasjon av fanatiske islamister, som ønsket å rette et spektakulært slag mot et av de største symbolene – noen av de største symbolene – for USA og Vesten, i en samordnet terroraksjon.

Men: Det er jo ikke det konspirasjonsteoretikere tenker på når de snakker om konspirasjoner 11. september. De vil mene det var en ‘inside job’, at det egentlig var amerikanske myndigheter selv, med presidenten i spissen, som sto bak. Og at det bildet vi andre har av hva som foregikk er falskt og en bevisst desinformerende dekkoperasjon.

Så kan man se på hva de kan vise til av dokumentasjon? Og da har internett helt åpenbart vært det store mediet som har bidratt til å spre konspirasjonsteoretiske forestillinger om 11. september. Altså: De ville ha dukket opp uten internett – for all del. Og de ville kanskje vært sterke, men de ville aldri i verden ha vært spredt så mye og systematisk uten internett.

Ved hjelp av internett så kan hvem som helst bli ekspert på hva som helst ved å sitte hjemme på rommet sitt og taste litt på PC-en sin.

Og det gjør at det er mulig å spre konspirasjonsteorier på en helt annen måte nå enn det har vært mulig noen gang før i historien.

Da må vi kanskje også legge til: Et poeng vi ikke har nevnt så langt ved konspirasjonsteorier er at: Ja, de som forfekter slike teorier de føler seg på noen måter overlegne oss andre, fordi de har skaffet seg innsikt i den ‘virkelige’ fortellingen om det som foregår.

Mens andre mennesker går rundt og tror på ting som ikke er den egentlige sannheten. Det vil si: De tilhører en liten utvalgt elite som har funnet den store sannheten.

MP: Er det noen måte vi som samfunn kan ‘bekjempe’, eller motarbeide utbredelsen av konspirasjonsteorier?

ØS: Ja, du har vel tradisjonelle autoriteter og tradisjonelle måter å oppdra og opplyse mennesker på. De har mistet mye av taket. Og det må man bare akseptere. Sånn er det, og det er mye fornuftig og sunt i det.

Men: Det vi kan gjøre er da igjen å være kritisk til konspirasjonsteoretiske alternative fortellinger. Den enkleste måten å være kritisk på er å begynne med å spørre: ‘Ja, hvordan vet du dette, da?’.

Og så: Hvis teoriene blir storslåtte, grandiose, nok – av typen som er ganske utbredt nå om dagen også: Det finnes hemmelige selskaper som ønsker å kontrollere hele verden, og vil etablere en helt ny verdensorden, og bruker all verdens onde, skjulte midler for å oppnå sine mål.

Så må man for eksempel kunne spørre: Ja, hvis du vet dette da, og hvis du forteller dette i chattinggruppe på internett, hvordan i all verdens rike har det seg at disse konspiratørene lar deg få lov til å holde på med det, da?

En annen måte er å vise hvor galt det kan gå i grandiose, helt gale – og om man vil: Direkte sinnssvake konspirasjonsteorier.

Altså: Nazi-Tyskland var offisielt overbevist om at det eksisterte en jødisk verdenskonspirasjon som ønsket å ødelegge hele den nordiske rase og det tyske folk.

Og Nazi-Tysklands svar var nær sagt å drepe alle europeiske jøder de kom over, eller hadde muligheten til å drepe.

Dette er så til de grader storslått grusomhet. Og det viser at blir man først hengt opp i spekulative konspirasjonsteorier om hemmelige selskaper og ondskap, på den måten, så er det tydeligvis ingen grenser for hvor langt man er villig til å gå.

Dette er jo ikke bare historie. Forestillinger om den jødiske verdenskonspirasjonen er jo fullt levende mange steder i verden i våre dager også.

MP: Er det egentlig en svakhet med det vestlige samfunnet i dag, at vi begynner å bli ganske kritiske til myndighetene og dermed lar vi oss utnytte av konspirasjoner som nører opp under nettopp det at myndighetene ikke er til beste for oss?

ØS: Nja, en historisk lærdom, tror jeg, er at hvis man blir kritisk og skeptisk til myndigheter og, nær sagt, overleverte sannheter og autoriteter og sånn, ja, da er det nokså lett å bytte ut de autoritetene man er kritiske til med helt nye autoriteter.

Og poenget da må være at: Vel, skal man være kritisk mot etablerte sannheter og autoriteter, ja, da må man være konsekvent når man er kritisk.

Man må ikke være selektiv kritisk. Det vil si kritisk mot noe, og ukritisk hylle og omfavne noe annet, som kanskje er enda mye verre.

MP: Har det noen gang skjedd at teoriene faktisk stemmer? At de som roper ut om konspirasjoner faktisk har rett?

ØS: Ja, selvfølgelig. Verden og historien er full av virkelige konspirasjoner. Og hva gjelder en del aktuelle konspirasjonsteorier, så vil jeg mene at noen av dem fortsatt er uavklart.

Det vil si: Jeg vil være åpen for om at de kan ha noe for seg. Det dreier seg ikke om storslåtte teorier om verdensherredømme for jøder, eller andre påstått onde krefter, men om mindre avgrensede teorier.

Politiske attentater, for eksempel. Kennedy-mordet, som er den store konspirasjonsteorien i våre dager før 11. september. Og litt nærmere oss: Palme-mordet i Sverige.

Begge de tilfellene så er det mange som stadig forfekter at det var mer enn én gjerningsmann. Det var en konspirasjon som sto bak. Og: Tja, spør du meg så vil jeg si at det fortsatt ikke er helt avklart. Man må fortsatt stille seg åpen for at det det kan være tilfelle.

Og da vil det være et poeng om det kan sannsynliggjøres bedre enn det har blitt så langt at det var tilfelle med en konspirasjon.

Altså: En tommelfingerregel vil være at: Når det gjelder små og begrensede teorier om konspirasjoner, så er sannsynligheten større for at de kan ha noe for seg, enn når vi snakker om store konspirasjonsteorier om å kontrollere hele verden.

***

Foto på forsiden og ved delinger på sosiale medier: 9/11 WTC Photo. Bildet er gjengitt med tillatelse.

Daglig leder i Helt Digital og konseptutvikler i iNord. Foredragsholder, rådgiver og digital nerd.

More in Media

To Top
hvorfor-tror-vi-p-konspirasjonsteorier-helt-digital