Du finner oss også på

Norges første robotjournalist er her

Innovasjon

Norges første robotjournalist er her

Norges første robotjournalist kalles Bob av sjefen, og har sin første arbeidsdag før sommeren. Snart skriver den en sak – bare for deg.

2016 blir året da robotjournalister inntar norske mediehus. Prislappen er lav – gevinsten høy. Nyhetsbyrået NTB er høyt på banen. Den splitter nye NTB-roboten får nå finpussen før den settes inn i sportsavdelingen før sommeren. Der skal den skrive og levere ferdige kampreferat fra fotballkamper – sekunder etter at dommeren blåser i fløyta.

ROBOTENE FEIRER FEM ÅR

Robotjournalistene er fortsatt bare småbarn. I år er det fem år siden en robotjournalist fra Narrative Science skrev og publiserte den første saken – uten noen hjelp fra mennesker. Den gang ble det spådd at en robotjournalist ville vinne Pulitzer-prisen innen fem år. Den spådommen er ikke i nærheten av å gå i oppfyllelse, men det har skjedd utrolig mye innenfor automatisert journalistikk siden 2011.

PODKAST: Hør NTBs sportsredaktør fortelle om robotjournalisten i MediaPuls!

Sommeren 2014 satte nyhetsbyrået Associated Press (AP) nyhetsroboter fra Automated Insights i arbeid. Dataprogrammet de bruker kan skrive 2.000 nyhetssaker – i sekundet. Språket er godt og variert, og programmet kan analysere historiske data for å finne den beste vinklingen. I 2015 produserte robotene rundt 50 økonomisaker daglig for nyhetsbyrået, og de estimerer at journalistene har fått frigjort 20 prosent av arbeidstiden sin.

LES OGSÅ: 5 grunner til å ønske robotjournalistene velkommen

SKRAPER BARE I OVERFLATEN

I Los Angeles sitter roboten Quakebot tålmodig og venter på neste jordskjelv. Når skjelvet kommer tar det bare sekunder før den har skrevet og publisert en sak om skjelvet – selvfølgelig med kart over episenteret, faktabokser og historiske data. Skjer skjelvet om natta, vekker roboten journalistene og får dem på jobb for å ringe kilder.

LES OGSÅ: Automation in the Newsroom (PDF, Nieman Reports) 

I løpet av 2015 ble robotene satt i sving i en rekke land, og nå er turen kommet til Norge. Men robotene som kommer skraper fortsatt bare så vidt i overflaten over hva neste generasjon av roboter kan gjøre.

KOSTER FEM MILLIONER KRONER

Tilbake i Oslo, hvor ‘Bob’ nå får opplæring av de dyktige journalistene i NTB. Kallenavnet ‘Bob’ har den fått av sin sjef, sportsredaktør Magnus Aabech. Formelt har den ingen navn, ingen kjønn.

Roboten er kun et dataprogram som skal hjelpe journalistene til å kunne konsentrere seg om de viktige oppgavene. Kun et dataprogram som kan analysere kampdata og sette det sammen til en sak med et godt og variert språk. Kun et dataprogram som kan skrive ulike saker til ulike aviser fra samme kamp – på sekunder. Uten skrivefeil.

EKSEMPEL: Dette er en skjermdump av en sak skrevet av NTBs robot. NB! Den skal fortsatt gjennom mye justeringer før den tas i bruk.

EKSEMPEL: Dette er en skjermdump av en sak skrevet av NTBs robot. NB! Den skal fortsatt gjennom mye justeringer før den tas i bruk.

NTBs robotjournalist er norsk og utviklet av selskapet Orbit sammen med to studenter fra NTNU i Trondheim. Prislappen skal være på rundt 5 millioner kroner. Journalistene i NTB har foret roboten med faguttrykk, synonymer og kallenavn på spillere.

Felles for alle robotene er at de trenger eksisterende data for å kunne produsere saker. Det er derfor sports- og økonomiredaksjonene er de første som får besøk. Regnskapstall og kampstatistikk er ideelle kilder for automatisert journalistikk.

Men robotjournalistene vet fortsatt ikke mer enn du forteller dem. Det er i ferd med å endre seg.

FLERE ROBOTER I SVING

Mens de første sakene skrevet av roboter luktet av forhåndsdefinerte regler og setninger, er dagens programvare mye bedre. “Hvor mye bedre”, spør du. Vel, prøv The New York Times quiz “Robot or Human” fra 2015, og se om du greier å skille automatiserte tekster fra menneskelige. Eller denne testen fra Boombox.

En robot kom med i en skjønnlitterær konkurranse tidligere i 2016. Men sannheten er at den fortsatt måtte “holdes i hånden” og fores med all sentral informasjon for å greie å være “kreativ”.

I Sverige testes nå en robot som skal gjennomgå tilgjengelig offentlige databaser og varsle om mulige nyhetssaker. Roboten skal rulles ut i lokale mediehus, og målet er at den skal finne 1.000 potensielle nyhetssaker før året er omme.

Det svenske nyhetsbyrået TT utvikler sin egen robotjournalist. Også den skal være i sving før sommeren. TT-roboten skal skreddersy saker til til ulike kunder i ulike kommuner. Kundene skal selv velge hvilke sak de ønsker, og så vil det bli generert en skreddersydd sak med interaktive kart, quiz-er og tidslinjer. “Og dette er bare starten”, sier redaksjonssjef Daniel Kjellberg til Dagens Media.

PERSONALISERT JOURNALISTIKK

Om vi skal forstå hva robotene kan gjøre med mediebransjen og journalistrollen, må man se på automatiseringen i lys av utviklingen av kunstig intelligens og personaliseringen av nettet. Disse tre temaene henger tett sammen.

Når robotjournalistene kan gjennomsøke tilgjengelig data, analysere nyhetsverdien og skrive hele eller deler av sakene – ja, da er vi kommet litt videre. Når robotjournalistene tar hensyn til deg som bruker og tilpasser tekst, bilder og video til nettopp deg – ja, da nærmer vi oss et skreddersydd nett. Men det er langt dit.

LES OGSÅ: Personalisering – den fascinerende veien videre

Robotene er i ferd med å bli journalistenes beste venn. Bli assistenten som hopper inn i store databaser og finner den berømmelige nålen i høystakken. Som finner sammenhenger der vi andre bare ser kaos. Som gir journalistene tid til å jobbe med de viktige sakene – de viktige kildene.

Robotene vil endre journalistikken. Vil endre forskningsarbeid, kommunikasjonsbransjen – ja, alt. Om Stephen Hawking, Elon Musk og Bill Gates har rett vil de til slutt ta over verden. Men før det skjer skal robotene hjelpe oss å utforske andre planeter, kurere sykdommer – og grave frem knallgode nyhetssaker. 

Daglig leder i Helt Digital og konseptutvikler i iNord. Foredragsholder, rådgiver og digital nerd.

Flere artikler i Innovasjon

Opp