Følg Helt Digital:

👋 Hei! La oss søke i arkivet!

PRO

Ukens rapporter (uke 22-2024)

Mer emosjonell støtte fra influensere enn fra venner, nettavhengighet endrer hjernen til unge, AI svekker tilliten til journalistikk og kraftig økning i russisk desinformasjon foran sommer-OL.

Her er en gjennomgang av ukens 20 utvalgte rapporter og studier. 

Noen høydepunkt:

  • 👺 Kraftig økning i russisk desinformasjon foran sommer-OL.
  • 🤗 Mer emosjonell støtte fra influensere enn fra venner.
  • 🧠 Nettavhengighet endrer hjernen til unge.
  • 👨‍💻 AI svekker tilliten til journalistikk – og gir lavere betalingsvilje.

⏱️ Dette nyhetsbrevet er ca. 1.542 ord og estimert lesetid er fem minutter.


1. Kraftig økning i russisk desinformasjon foran sommer-OL

Russiske aktører har laget en ‘dokumentarfilm’ full av desinformasjon – og fortellerstemmen er en AI-kopi av stemmen til skuespilleren Tom Cruise. Foto: Microsoft Threat Analysis Center

Microsoft Threat Analysis Center har publisert ‘Russian Influence Efforts Converge on 2024 Paris Olympic Games’ (PDF, 8 sider).

Hva: Kartlegging og analyser av russiske påvirknigskampanjer rettet mot OL i Paris i sommer.

Hovedfunn: 

  • Microsoft har avdekket flere russiske desinformasjonskampanjer rettet mot Frankrike, president Emmanuel Macron, IOC og OL i Paris 2024. 
  • Kampanjene inkluderer falske videoer som etterligner kjente nyhetskilder og bruker AI-generert innhold for å spre falske nyheter og skape uro.
  • En av de mest bemerkelsesverdige kampanjene involverer en falsk dokumentarfilm kalt ‘Olympics Has Fallen’, som bruker en AI-kopi av stemmen til skuespilleren Tom Cruise. Filmen angriper IOC og skaper forventninger om voldelige hendelser under sommer-OL.
  • Microsoft advarer om at russiske aktører vil forsøke å skape fiktive protester eller iscenesette hendelser for å undergrave tilliten til IOC og franske sikkerhetsstyrker.

2. Mer emosjonell støtte fra influensere enn fra venner

Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Forskere ved University of Essex og University of Sussex har publisert ‘People perceive parasocial relationships to be effective at fulfilling emotional needs’ (PDF, 10 sider).

Hva: Studie som undersøker hvordan ensidige (parasosiale) relasjoner oppfyller folks emosjonelle behov.

  • Ensidige relasjoner er typisk relasjoner du har til YouTube-skapere, influensere eller andre kjendiser.

Hovedfunn:

  • Personer som har en sterk ensidig relasjon føler ofte at denne i større grad tilfredsstiller deres emosjonelle behov enn relasjoner de har med venner og bekjente. 
  • De ensidige relasjonene føles ofte både nærere og mer responsive enn andre relasjoner.
  • Mange oppfatter ensidige relasjoner som en stabil form for sosial støtte som ikke kan avvise, svikte eller forlate dem.
  • Ensidige relasjoner ses ikke bare som en erstatning for andre relasjoner, men som en viktig del av personers sosiale nettverk som kan dekke kompliserte psykologiske behov, som trygghet og emosjonell regulering. 
  • Personer med lav selvfølelse føler ofte at deres ensidige relasjoner gir mer emosjonell støtte enn de som har høy selvfølelse. Selv om de ikke kan gi fysisk trøst, kan personer alltid gjenoppleve hendelser ved å se favorittvideoer eller -filmer. 
  • Når folk med høy selvfølelse opplever sosial avvisning, oppfatter de sine ensidige relasjoner som mer støttende.

3. TikTok for Business har publisert TikTok Marketing Kit – For Small Business, som består av:

4. TikTok har også publisert ‘TikTok Ads Manager User Playbook’ (PDF, 53 sider) og ‘Fatherʼs Day 2024 – A day to celebrate dads (and dad-types) on TikTok’ (PDF, 7 sider).


5. Nettavhengighet endrer hjernen til unge

Illustrasjon fra forskningsartikkelen

Forskere ved University College London har publisert ‘Functional connectivity changes in the brain of adolescents with internet addiction: A systematic literature review of imaging studies’ (PDF, 20 sider).

Hva: Studie som ser på hvordan internettavhengighet påvirker hjernen til barn og ungdommer, og hvilke konsekvenser dette har for deres atferd og utvikling.

  • Dette er altså en litteraturgjennomgang av 12 bildediagnostiske studier som tar for seg 237 barn og unge mellom 10 og 19 år.
  • Alle deltakerne har diagnosen internettavhengighet.

Hovedfunn:

  • Det er en forskjell i hjerneaktiviteten hos barn og unge med internettavhengighet sammenlignet med hjerneaktiviteten til andre ungdommer. 
  • Blant annet er aktiviteten høyere i belønningssystemet i hjernen, mens det er svakere koblinger i delen som hjelper med å planlegge og kontrollere handlinger.
  • Endringene i hjernen kan gjøre det vanskeligere for ungdommer å fokusere, kontrollere impulser og ta gode beslutninger. 
  • Endringene kan også føre til mer impulsiv og risikofylt atferd – samt problemer med å begrense bruken av internett.

Grafikk: Eurostat

6. Eurostat har publisert ‘Use of artificial intelligence in enterprises’ (PDF, 10 sider)

Hovedfunn:

  • 9,2 prosent av norsk næringsliv benyttet kunstig intelligens i fjor. Dette er litt høyere enn snittet i EU (8%).
  • Danmark (15,2%) leder an foran Finland (15,1%) og Luxembourg (14,4%).
  • Teknologien er mest utbredt i kommunikasjonsbransjen.

7. AI svekker tilliten til journalistikk – og gir lavere betalingsvilje

Andelen som er komfortable med at journalistikk produseres på ulike måter. Grafikk fra rapporten

Reuters Institute for the Study of Journalism ved University of Oxford har publisert ‘What Does the Public in Six Countries Think of Generative AI in News?’ (PDF, 42 sider).

Hva: Undersøkelse i seks land om hvordan folk bruker generativ kunstig intelligens, og hva de mener om bruken av AI i journalistikk og andre områder av arbeids- og dagliglivet.

  • Undersøkelsen er utført av YouGov og omfatter tall fra Danmark, Argentina, Frankrike, Japan, Storbritannia og USA.

Hovedfunn:

  • ChatGPT er det mest kjente AI-verktøyet hvor mellom 61 prosent (Danmark) og 41 prosent (Argentina) sier de kjenner til verktøyet.
  • I Danmark svarer 35 prosent at de har brukt ChatGPT – og 11 prosent bruker det ukentlig eller oftere.
  • Skepsisen til AI-genererte artikler er stor og bare 14 prosent sier de er komfortable med rene AI-artikler. Dette tallet øker til 21 prosent dersom mennesker kontrollerer tekstene, og ytterligere til 41 prosent dersom AI kun hjelper journalister. 
  • Unge (18-24 år) er generelt mye mer positive til bruk av AI i journalistikk enn eldre. 
  • 32 prosent tror menneskelige redaktører alltid eller ofte sjekker AI-genererte tekster før de blir publisert.
  • Det er i snitt åtte prosentpoeng flere som tror AI vil gjøre journalistikken dårligere enn som tror den vil bidra til å forbedre journalistikken. 
  • Det er også betydelig flere (17 prosentpoeng) som mener AI gjør nyheter mindre troverdige – og betalingsviljen faller (41%).
  • 27 prosent tror journalister alltid eller ofte bruker AI-verktøy til å skrive artikler.

8. Eldre kvinner deler mest desinformasjon i USA

Grafikk fra rapporten 

Forskere fra israelske Ben-Gurion University, amerikanske Northeastern University har publisert ‘Supersharers of fake news on Twitter’ (PDF, 4 sider).

Hva: Studie publisert i tidsskriftet Science som analyserer hvem som spredte desinformasjon på daværende Twitter foran presidentvalget i USA i 2020 – og desinformasjon om vaksiner i 2021 og 2022.

Hovedfunn:

  • En liten gruppe eldre, republikanske kvinner står for det store flertallet av desinformasjonen.
  • Blant 664.391 Twitter-brukere ble en liten gruppe på 2.107 registrerte velgere identifisert som ‘supersharers’ – og sto alene for 80 prosent av spredningen av desinformasjon.
  • Av disse var igjen 60 prosent kvinner, hovedsakelig hvite, med en snittalder på 58 år. 65 prosent var republikanere.
  • Nettverkseffekten til denne gruppen er enorm, hvorav én av 20 amerikanske velgere fulgte minst én av sprederne.

Noen kjappe:

9. Norsk filminstitutt har publisert ‘Rapport fra Publikumsundersøkelsen 2023’ (PDF, 73 sider).

  • Hovedfunn: 60 prosent har sett spillefilm den siste uken og 83 prosent så filmen på strømmetjenester. 
  • Rapporten inneholder også tall for kjennskap og bruk av norske cinematek og filmfestivaler.

10. Forskere ved Northeastern University har publisert ‘Post-January 6th deplatforming reduced the reach of misinformation on Twitter’

  • Hovedfunn: Etter at Twitter utestengte 70.000 kontoer som spredte desinformasjon etter angrepet på den amerikanske kongressen i 2021, falt omfanget av desinformasjon med 50 prosent på plattformen. 

11. Forskere ved King’s College London og University College London har publisert ‘Exploring Privacy Practices of Female mHealth Apps in a Post-Roe World’ (PDF, 24 sider). 

  • Hovedfunn: Åtte av 20 undersøkte helseapper for kvinner hevder de ikke deler brukernes personlige data, mens appenes personvernregler indikerer at de faktisk gjør det. 
  • Kun fire av appene oppgir hvilken krypteringsmetode de bruker for å beskytte brukernes data.

12. Snapchat har publisert ‘Brand and Performance – Getting the Balance Right’.

13. Pinterest har publisert ‘Attention, please: Unlock the potential of Total Attention’.

14. Forskere ved University of Waterloo har publisert ‘Multi-Modal Discussion Transformer: Integrating Text, Images and Graph Transformers to Detect Hate Speech on Social Media’ (PDF, 9 sider).

  • Hovedfunn: Forskerne har utviklet et AI-verktøy til moderering som identifiserer hatprat med 88 prosent nøyaktighet.

15. SensorTower har publisert ‘Q1 2024 Digital Market Index’.

  • Hovedfunn: Omsetningen i mobilapper (iOS og Android) økte med 9,5 prosent i 1. kvartal. 

16. Danmarks Radio (DR) har publisert sin årsrapport for 2023 (PDF, 88 sider).

17. Sveriges officiella statistik har publisert ‘Film- och biovanor – Fördjupande rapport om kulturvanor inom film och bio’ (PDF, 37 sider).

  • Hovedfunn: Svenske kinoer er fortsatt ikke tilbake til nivået før pandemien. Før pandemien oppga nærmere 70 prosent at de gikk på kino, mens tallet for 2023 var 58 prosent.

18. Det danske kulturdepartementet har publisert ‘Dagbladsvirksomhedernes indtjening’ (PDF, 8 sider).

  • Hovedfunn: Danske aviser har redusert annonseomsetningen med 41 prosent fra 2018 til 2022. 

19. Svenske Nordicom har publisert ‘Mediebarometern 2023’ (PDF, 128 sider).

  • Hovedfunn: Svenskene bruker i snitt seks timer og 47 minutter daglig på mediekonsum. 
  • Podkaster har nå en daglig rekkevidde på 29 prosent, mens tradisjonell radio har 31 prosent.

20. Det svenske kulturdepartementet har publisert sluttrapporten fra en komité som har utredet allmennkringkastingens rolle fra 2026-2033: ‘Ansvar och oberoende – public service i oroliga tider’ (PDF, 613 sider).

Andre nyhetsbrev:

PLUSS/PRO

Messenger ruller ut Fellesskap, LinkedIn fjerner målretting basert på gruppeaktivitet og ukens mest engasjerende Facebook-poster.

PLUSS/PRO

Instagram tester tvungne reklamepauser, minst 11 GDPR-klager på Metas AI-trening og Google med ny brille-patent.

PLUSS/PRO

Trump oppretter TikTok-profil, Meta vil trene AI på dine brukerdata og Bing fyller 15 år.

PLUSS/PRO

TikTok lanserer egen app for skapere, Google bekrefter massiv lekkasje av interne dokumenter og LinkedIn kryper lenkeposter.