Følg Helt Digital:

👋 Hei! La oss søke i arkivet!

Media

Mener mediehus vil tape minimalt på å droppe målrettede annonser

New York Times økte annonseinntektene da de sluttet med programmatiske annonser. En fersk studie viser at akkurat det neppe er tilfeldig.

The New York Times
The New York Times økte inntektene i Europa etter at de sluttet å bruke informasjonskapsler for å målrette annonser. Foto: Marius Karlsen

0,0007 øre per annonsevisning. Det er den økonomiske oppsiden for mediehus som sporer brukerne med informasjonskapsler for å kunne tilby målrettede annonser til annonsørene.

Funnene kommer frem i en ny studie (PDF, 35 sider), hvor forskere fra tre amerikanske universitet har studert effekten målrettede annonser har på omsetningen til mediehus.

Hei! 👋 Du må være abonnent for å lese denne artikkelen.

Allerede abonnent? Logg inn!

0,0007 øre per annonsevisning. Det er den økonomiske oppsiden for mediehus som sporer brukerne med informasjonskapsler for å kunne tilby målrettede annonser til annonsørene.

Funnene kommer frem i en ny studie (PDF, 35 sider), hvor forskere fra tre amerikanske universitet har studert effekten målrettede annonser har på omsetningen til mediehus.

Fire hovedfunn fra studien:

  1. Når en bruker blir sporet med informasjonskapsler øker mediehusenes annonseomsetning med fire prosent.
  2. Dette tilsvarer 0,0007 øre per annonsevisning.
  3. Annonsørene betaler riktignok mer for målrettede visninger gjennom programmatiske annonsekjøp, men gevinsten spises i stor grad opp av andre aktører i økosystemet og kostnader forbundet med målrettingen.
  4. En del av effekten kan også forklares av suksess med kontekstuell målretting – hvor annonsen målrettes mot innhold – som deretter konsumeres av personer som er interessert i dette innholdet

Droppet målretting – økte inntektene

Det er vanskelig å trekke veldig tydelige konklusjoner fra studien, og vanskelig å vite om funnene kan overføres fra USA til norske forhold.

Blant annet kan det være verdt å merke seg at forskerne:

  • Kun måler kortsiktige inntekter, og ikke tar hensyn til behovet mediehusene har for å kunne tilby konkurransedyktige annonseprodukter til sine annonsører.
  • Ikke tar hensyn til bruk av informasjonskapsler for å kunne spore brukerne for å kunne selge abonnement.
The New York Times øker inntektene fra både abonnement og annonser. Nå har mediehuset 4,7 millioner abonnenter, hvor 3,8 av dem kun abonnerer digitalt. Foto: Marius Karlsen

Men disse ankepunktene motbevises i stor grad av The New York Times, som droppet målretting av annonser mot europeiske brukere da GDPR trådte i kraft i fjor. Resultatet ble at annonseinntektene økte.

Årsaken til veksten til The New York Times forklares i stor grad med økt fokus på kontekstuell målretting, hvor annonser plasseres sammen med innholdet målgruppen konsumerer.

The New York Times har også stor vekst i antall abonnenter, og håper å passere 10 millioner digitale abonnenter innen 2025. Bare i 2. kvartal i år fikk de nær 200.000 nye.

Fremtiden er privat, slo Facebook-sjef Mark Zuckerberg fast tidligere i år. Foto: Facebook

Personvern som konkurransefortrinn

Bruk av informasjonskapsler er heller ikke et nullsumspill, og en faktor som er vanskelig å måle er personvern som et konkurransefortrinn. Bakteppet er et politisk klima hvor sporing av din og min aktivitet på nett er under stadig større press.

Også de sosiale mediene har ‘oppdaget’ personvern. I alle fall hvor viktig det er å snakke om personvern. Snapchat sporer brukerne, men holder frem personvernet som ett av sine viktigste konkurransefortrinn. Selv Facebook holder frem personvern som fremtiden for selskapet.

Kan identifisere brukere

Men det er langt fra ord til handling: I sommer publiserte forskere fra Microsoft, Carnegie Mellon og University of Pennsylvania en studie (PDF, 11 sider) som viser at både Google, Facebook og Oracle sporer besøk på pornografiske nettsider – også når brukerne benytter privat nettlesing.

Funnene bør ikke overraske, og tilbake i 2015 skrev Helt Digital nettopp om sporing av brukere på pornografiske nettsider.

Men all sporing skjer jo anonymt, sier du. Vel: Forskere ved Imperial College London har publisert ‘Estimating the success of re-identifications in incomplete datasets using generative models’ (PDF, 9 sider).

Hovedfunn: Selv om alle identifiserbare data fjernes fra et datasett, vil 99,98 prosent av personene kunne identifiseres ved å benytte 15 demografiske egenskaper (som alder, kjønn, sivilstand og lignende).

Du kan bestille med faktura her.

 

Abonnementet fornyes automatisk, og kan sies opp når som helst. Du gjør endringer i ditt abonnement på medlem.helt.digital

Alle priser i norske kroner, og merverdiavgift er inkludert i prisen.

Her finner du våre vilkår og bruksbetingelser.

Har du spørsmål? Se de vanligste spørsmålene her, eller ta kontakt med [email protected]

Les også:

Media

Ny studie har dårlige nyheter for alle som håper på flere gode nyheter.

Sosiale medier

Visste du at 700.000 personer logger seg på sosiale medier for første gang i dag? Her er 9 fascinerende fakta.

Kunstig intelligens

Kan datamaskiner egentlig 'lese' følelser gjennom videoer og bilder? Uavhengige studier tyder på at teknologien har store svakheter.

HELSE

Det kan gå hardt for seg i spillenes verden. Verstingen er spillet DOTA 2, hvor 79 prosent av spillerne har opplevd trakassering.