endelig mandag

Endelig mandag! (#7-2022)

16 rapporter og studier, spionerer gjennom private rutere og smart-TV-er, 1 av 4 unge har opplevd hatprat på nett og ukens mest engasjerende saker og nettsider.

Marius Karlsen

🗓

14. februar 2022

Denne mandagen skal vi blant annet innom:

Ukens mest engasjerende saker og nettsider.
Spionerer gjennom private rutere og smart-TV-er.
Lineær-konsumet dominerer for TV-selskapene.
Én av fire unge har opplevd hatprat på nett.
Totalt 16 rapporter og studier.

⏱️ Dette nyhetsbrevet er ca. 1.451 ord og estimert lesetid er fem minutt.

🗓🗓🗓

Noen utvalgte fra kalenderen:

Lørdag er det 35 år siden apple.com ble registrert. Dette skjedde altså før World Wide Web ble skapt. Bildet viser en Apple-annonse fra 1987.

Ellers:

Mandag

Lansering av Munich Security Report 2022 (publiseres her) i forkant av konferansen Munich Security Conference 2022, som går av stabelen fra fredag til søndag.

Tirsdag

Resultater fra Gaming Innovation Group (her), Airbnb (her) og Roblox (her).

Onsdag

Resultater fra Play Magnus (her), DoorDash (her), Nvidia (her), Cisco (her), Shopify (her) og AppLovin (her).

Torsdag

Resultater fra Kahoot! (her), Xplora Technologies (her), Palantir (her) og Roku (her).

RE WORKs Deep Learning Summit arrangeres (kan følges digitalt). Varer til fredag.

🏅🏅🏅

OL-gull på deletoppen

NRKs sak om OL-gullet til Birk Ruud ble nyheten som skapte mest engasjement på sosiale medier i Norge i forrige uke.

Det viser tall fra analysetjenesten Storyboard.news.

Med engasjement menes antall reaksjoner, kommentarer og delinger på Facebook og Twitter.

📊 NRK dominerer som vanlig også topplistene for nettsidene som skaper mest engasjement. I forrige uke skapte statskanalen over dobbelt så mye engasjement som TV 2.

Årsaken er ikke at NRK er mer engasjerende (de får i snitt mindre engasjement per artikkel), men rett og slett at NRK publiserer rundt tre ganger flere artikler enn TV 2.

Spionerer gjennom private rutere og smart-TV-er

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer at trusselaktører stadig oftere bruker smart-produkter i private husholdninger for å skjule seg.

⚠️ I sin nye trusselvurdering for 2022 trekker PST blant annet misbruk av private rutere, PC-er og smart-TV-er. I praksis går trusselaktører gjennom disse enhetene for å skjule hvem de er når de spionerer.

Noen digitale hovedfunn fra trusselrapporten:

Statlig spionasje: Det er sannsynlig at kinesiske digitale trusselaktører har fått i oppdrag å kartlegge norske politikere og andre som kritiserer Kina. Fremmede etterretningstjenester bruker alt fra overvåking av sosiale medier til datainnbrudd i digitale enheter for å overvåke enkeltpersoner eller grupper. Flere land bruker sine offisielle representasjoner i Norge som plattform for flyktningspionasje.
Digital radikalisering: Det vurderes fortsatt som mulig at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i 2022. Terrortrusselen kommer først og fremst fra personer som er radikalisert gjennom deltakelse i høyreekstreme digitale nettverk. Deltakelse i sosiale, digitale fellesskap kan føre enkelte inn i en radikaliseringsprosess. For noen kan denne prosessen skje raskt.
Digital, høyreekstrem rekruttering: Høyreekstrem propaganda, symbolikk og materiale finnes på flere bilde- og videodelingsapplikasjoner som er populære blant norsk ungdom. Innholdet vil ofte dehumanisere etniske og religiøse minoriteter, og blir typisk fremstilt med et humoristisk tilsnitt for å sikre stor spredning.
Digital sabotasje: I lys av den globale utviklingen kan, i ytterste konsekvens, grunnleggende nasjonale funksjoner i Norge bli rammet av digital sabotasje, med forsinkelser og brudd i tjenesteleveranser som resultat.

Last ned rapporten:Nasjonal trusselvurdering 2022 (PDF, 30 sider).

Relevant rapport fra Politihøgskolen:

Trakassering og trusler mot politikere: En spørreundersøkelse blant medlemmer av Stortinget, regjeringen og sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene (PDF, 74 sider).

Visste du at…

…Google, IndexExchange og AppNexus har annonser på 40 prosent av nettsider med falske nyheter?

Kilde: Who Funds Misinformation? (PDF, 18 sider)

Lineær-konsumet dominerer for TV-selskapene

Video on demand (VOD) står kun for 13 prosent av norske TV-selskapers totalkonsum.

Det viser de offisielle tallene fra TVOV-undersøkelsen til Kantar.

Dette er den årlige undersøkelsen av konsumet av TV og online video, som Kantar gjør for NRK, TV 2, Discovery Networks og Nordic Entertainment Group (NENT).

Merk: Tallene inkluderer altså ikke videoer sett på de mest populære strømmetjenestene og plattformene (som Netflix, YouTube, HBO etc).

…og før vi hopper på hovedfunnene: Kantar definerer video on demand (VOD) som alle avspillinger av tilgjengelige program, filmer og serier som ikke ses direkte.

Det betyr at direktesendt innhold sett gjennom TV-selskapenes strømmetjenester defineres som lineær-konsum. Så langt alt vel.
I tillegg opererer Kantar med begrepet ‘tidsforsinket seing’, som inkluderer avspillinger av direktesendte program inntil syv dager etter sendingen. Strengt talt video on demand, men skilles ut i en egen reprise-kategori.

Seks hovedfunn:

1. I snitt konsumerte nordmenn to timer og syv minutter med innhold fra norske TV-selskaper daglig i 2021. Blant de yngste (10-19) år er konsumet i snitt 46 minutter hver dag. Tallene trekkes kraftig opp av de eldre i undersøkelsen.

2. Video on demand (VOD)-innhold fra TV-selskapenes strømmetjenester står for 19 minutter (13%) i gjennomsnitt per dag:

3. Tradisjonelle TV-er står for 81 prosent av all seingen, mens nettbrett, desktop og mobil står for fem prosent av totalen med syv minutter.

4. 14 prosent av seingen foregår på skjermer utenfor hjemmet, en økning på fire prosent fra 2020.

5. For de lineære kanalene har NRK en markedsandel på 43 prosent etterfulgt av TV 2 (27%), Discovery (14%) og NENT (8%).

6. NRK1 (35,9%) og TV 2s hovedkanal (17,8%) har samlet en markedsandel på 53,7 prosent.

Last ned rapporten: Årsrapport for konsum av TV og online video i Norge 2021 (PDF, 29 sider).

GGBRTF Blond-haired white teenage boy sitting on stairs concentrating at his mobile phone using social media and messaging his friends online

Én av fire unge har opplevd hatprat på nett

25 prosent av norske 16-20-åringer har opplevd hatefulle kommentarer på internett rettet mot seg det siste året.

Det kommer frem i en ny rapport fra Medietilsynet.

Rapporten er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av personer over 16 år, og et representativt utvalg i aldersgruppen 16-20 år.

Fem hovedfunn:

Andelen som har opplevd hatprat blant de unge er over seks ganger høyere enn i befolkningen generelt (4%).
Det er vanligst å få hatefulle kommentarer på Snapchat (38%) og TikTok (26%).
55 prosent av de unge som har fått hatkommentarer har fått disse fra ukjente personer – enten fra fremmede personer som ikke er anonyme (29%) eller fra anonyme personer (26%).
33 prosent av de som mottok hatefulle kommentarer oppgir at de har fått dårligere selvtillit/selvbilde som følge av kommentarene.
Over dobbelt så mange jenter (31%) som gutter (14%) sier de ble negativt påvirket av kommentarene.

Last ned rapporten:«Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet» – en undersøkelse om unges erfaringer med hatefulle ytringer (PDF, 42 sider).

Andre relevante rapporter og studier:

Meta har publisert ‘5 Sustainability Trends That Can Shape US Consumers’ Decisions in 2022’.
LinkedIn har publisert ‘Understanding the Changing Investor Landscape – A unique opportunity for Marketers’ (PDF, 32 sider).
Nature Human Behavior har publisert ‘Political audience diversity and news reliability in algorithmic ranking’(PDF, 18 sider). Hovedfunn: Nettaviser som tiltrekker seg lesere fra ulike politiske spekter har normalt høyere journalistisk standard enn nettsider med mer homogene lesere. Forskerne argumenterer for at algoritmer på sosiale medier bør vekte nettsider som tiltrekker seg et mer mangfoldig publikum tyngre enn nettsider med tydelig politisk slagside.
Kantar publiserte 2. februar opptak av ‘Rikets medietilstand – Medietrender 2022’ (38m39s) på YouTube. Foredraget ble opprinnelig holdt 12. januar.
Forskere ved Newcastle University og Durham University I Storbritannia har publisert ‘I feel invaded, annoyed, anxious and I may protect myself: Individuals’ Feelings about Online Tracking and their Protective Behaviour across Gender and Country’ (PDF, 18 sider). Hovedfunn: En studie av folks holdninger til digital sporing i Storbritannia, Tyskland og Frankrike viser at kvinner er mer bekymret enn menn, men i mindre grad beskytter seg mot sporing enn menn.
Spanske og greske forskere har publisert ‘Leveraging Google’s Publisher-specific IDs to Detect Website Administration’ (PDF, 10 sider). Hovedfunn: En historisk studie av rundt åtte millioner nettsider synliggjør et voksende antall nettsider som styres av små, midlertidige publisister. Disse kontrollerer og tjener penger fra annonser gjennom et nettverk av nettsider.
Amerikanske forskere (tre ulike universitet) har publisert ‘This is Fake! Shared it by Mistake: Assessing the Intent of Fake News Spreaders’ (PDF, 10 sider). Hovedfunn: Andelen som bevisst sprer falske nyheter er mye lavere enn de som sprer falske nyheter ubevisst. Ved å avdekke hensikten bak delingen synliggjør studien hvor viktig plattformenes forsterking av innhold er for spredning av falske nyheter.
Forskere ved University of Texas at San Antonio har publisert ‘Auditory Feedback for Standing Balance Improvement in Virtual Reality’ (PDF, 10 sider). Hovedfunn: Ved hjelp av lyd tilpasset VR ble brukernes balanse mye bedre sammenlignet med vanlig lydforhold.
Allen Institute for Artificial Intelligence, MIT-IBM Watson AI og University of Washington har publisert ‘The Abduction of Sherlock Holmes: A Dataset for Visual Abductive Reasoning’ (PDF, 22 sider).
Doktorgradsstudenter fra Finland, USA og Storbritannia har publisert ‘Pokémon GO to Pokémon STAY: How Covid-19 Affected Pokémon GO Players’ (PDF, 26 sider).
Journalism Studies har publisert ‘The Direction and Demographics of Journalists’ Trajectories: Evidence from One American City, 2015–2021’.