Følg Helt Digital:

👋 Hei! La oss søke i arkivet!

endelig mandag

Endelig mandag (#18-2021)

Her er ukens 13 utvalgte rapporter og studier.

👩‍⚖️ I dag starter en rettssak i en domstol i California som kan endre hele økosystemet til Apple. 

📱 Rettssaken mellom Epic Games (Fortnite-utviklerne) og Apple er så prinsipielt viktig at en domstol i Australia allerede har utsatt en lignende sak i påvente av sakens utfall i USA. 

Hei! 👋 Du må være abonnent for å lese denne artikkelen.

Allerede abonnent? Logg inn!

👩‍⚖️ I dag starter en rettssak i en domstol i California som kan endre hele økosystemet til Apple. 

📱 Rettssaken mellom Epic Games (Fortnite-utviklerne) og Apple er så prinsipielt viktig at en domstol i Australia allerede har utsatt en lignende sak i påvente av sakens utfall i USA. 

🔎 Spesielt interesserte finner alle dokumenter og informasjon om rettssaken her.

Det du trenger å vite:
  • Bakgrunnen er at Apple stengte ute Fortnite fra App Store i fjor høst, etter at de forsøkte å selge virtuelle produkter og oppgraderinger gjennom en betalingsløsning utenfor App Store.
  • Dermed forsøkte Epic Games å unngå å betale den såkalte Apple-skatten, hvor Apple tar en provisjon på opp til 30 prosent av inntektene til utviklerne. 
Foto: Shutterstock
  • Epic Games mener Apple misbruker sin markedsposisjon, og vil tvinge Apple til å endre praksis. 
  • Epic Games får støtte fra Facebook, Spotify og Match Group (selskapet bak sjekkeappen Tinder).
  • Apple mener pengene de henter inn gjennom App Store (estimert til ryddige 533 milliarder kroner i fjor) brukes til å gjennomgå og kvalitetssikre appene i App Store.
  • Apple granskes også av konkurransemyndighetene i EU.

…og vær smart: Dette er en klassisk konfliktlinje mellom innholdsprodusenter (utviklere) og portvoktere (plattformene). Portvokterne tjener seg søkkrike ved å ha monopol på plattformene. Får Epic Games medhold vil dette også være begynnelsen på slutten for lignende praksiser hos blant andre Google Play Store og Sony Playstation Store. 

🗓🗓🗓

Ellers fra kalenderen:


Her er ukens utvalgte rapporter og studier:

Illustrasjonsfoto: Cabeca de Marmore/Shutterstock

Slik får du mest ut av videomøtene

Ikke ha møter om viktige tema på morgenen, og fredager kan (dessverre) være en bedre møtedag enn mange tror.

Bruken av videomøter har eksplodert under koronakrisen. Nå har forskere laget en tipsliste for å få mest mulig ut av videomøtene.

Bakgrunnen for studien var å kartlegge omfanget og konsekvensen av multitasking under videomøter. Bak studien står forskere fra Microsoft Research, Amazon, Stanford University og University College London.

La oss ta det mest åpenbare først (hold deg fast):

  • Antall deltakere, lengde, tema og tidspunkt for et møte påvirker omfanget av deltakernes multitasking.

Men mer interessant: Å gjøre andre oppgaver under møter er ikke ensidig negativt for virksomheten og møtene.

  • Multitasking (som e-post) kan øke produktiviteten under mindre relevante/viktige møter.
  • Mange tar matpausen under møtet, eller gjør andre oppgaver i hjemmet som ellers ville gjort dem ukonsentrerte.
  • Multitasking involverer også innhenting av informasjon som er relevant for deltakeren under møtet.
Dog er studien klar på at multitasking ikke er positivt:
  • Multitasking gjør folk mentalt utslitte, gjør folk mindre fokuserte og engasjerte og kan oppleves som forakt overfor arrangøren og andre deltakere.

Forskernes seks beste råd for videomøter:

1. Unngå viktige møter om morgenen

E-postene flommer ofte inn på morgenen og dette gjør deltakerne ukonsentrerte. Men: Om det er behov for møter om mindre viktige saker er morgenen derimot et godt tidspunkt. Slike lette møter kan nemlig gi en mer glidende overgang til jobbemodus for deltakerne. 

Vær obs: Funn fra studien viser også at deltakerne er mer fokuserte i møter på fredager, men dette kan skyldes at Microsoft (case-bedriften) arrangerer betydelig færre møter fredager enn på andre ukedager.

2. Slå av digitale varsel

Skap en praksis hvor deltakerne aktiverer ‘Ikke forstyrr’ på alle sine digitale enheter og lukker e-postprogram under viktige videomøter.

3. Reduser antall møter 

Antall møter har generelt økt under koronakrisen, men ikke alle saker fortjener et møte – og ikke alle møter er relevante for alle. 

Jo høyere møtefrekvens, jo mer utbredt er frustrasjonen blant deltakerne. Dette både fordi møtene fører til mindre produktivitet og kan oppleves som mindre relevante.

Fokuset til deltakerne er også lavere om møtene er gjentakende og planlagte sammenlignet med mer spontane møter (ad hoc-møter).  

Informasjon som må ut til alle kan ofte med fordel gjøres skriftlig. Det er også mulig å sende ut forhåndsinnspilte presentasjoner, som mottakerne kan se når de har tid. Deretter innkalles det til et kortere møte hvor innholdet i presentasjonen diskuteres. 

4. Kortere møter og flere pauser

Jo lengre møtene varer, jo mer ukonsentrerte og passive blir deltakerne. Studien trekker ikke frem en ideell lengde, ettersom dette avhenger av andre faktorer som innholdets kompleksitet, tidspunkt og antall deltakere. 

Men: Studien anbefaler å gjøre møtene kortere og innføre korte pauser i lengre møter. 40 prosent av deltakerne sier de multitasker i møter som varer i opp til én time.

5. Oppmuntre til deltakelse

Mange deltakere multitasker under møter fordi de ikke opplever å ha noe å bidra med til møtet. Dette oppstår oftest i møter med mange deltakere. For å unngå dette kan man redusere antall møtedeltakere, eller skille ut mindre grupper under møtet (mulig på de fleste plattformene) og oppmuntre til ‘stimulerende interaksjon’.

6. Gi rom for multitasking

Ettersom multitasking under møter kan være positivt kan det være en idé å ha en tydelig tidsplan for møtene og følge denne. På denne måten vet deltakerne når ulike tema/saker tas opp, noe som vil gjøre multitaskingen mer effektiv. 

Det kan også innføres regler om at deltakere som multitasker viser dette gjennom å slå av kameraet, mens man er fullt fokusert når kameraet er på.   

Last ned artikkelen: ‘Large Scale Analysis of Multitasking Behavior During Remote Meetings’ (PDF, 13 sider).


Visste du at…

…11 prosent av nordmenn er blitt sjikanert på nett det siste året?

Kilde: Medietilsynet (PDF, 15 sider)

Foto: Dean Drobot/Shutterstock

32 prosent lytter til podkaster hver uke

Podkast-lyttingen er fortsatt i vekst i Norge, men podkaster er fortsatt et storbyfenomen – og primært for de under 40 år.

Det viser ‘Den store podkastrapporten’, som baserer seg på en undersøkelse utført av Norstat på vegne av Bauer Media, NRK og Schibsted.

⚠️ Vær obs: Rapporten ser ut til å være skreddersydd for annonseselgere, med fokus på spørsmål om lojalitet, kjøpevaner og holdninger til reklame. 

  • Undersøkelsen føyer seg dessverre også inn i rekken av norske undersøkelser som ikke oppgir feilmargin.
  • Totalt 1.603 personer har deltatt i undersøkelsen, mens alle konklusjoner om podkastlytterne baserer seg på svar fra bare 636 personer.
Syv hovedfunn:
  1. 32 prosent svarer at de har lyttet til podkast den siste uken. 17 prosent har lytter daglig.
  2. Personer under 40 år lytter betydelig mer til podkaster enn de som er over 40 år. I gruppen mellom 20 og 29 år svarer 59 prosent at de lytter ukentlig eller oftere (33 prosent lytter daglig). 
  3. Podkastlytting er fortsatt et storbyfenomen. I Oslo lytter én av fire til podkaster hver dag. På (det undersøkelsen kaller) ‘Landsbygda’ er det bare åtte prosent som lytter daglig.
  4. Podkastlyttingens andel av det totale lydkonsumet har stagnert (11%) og er på samme nivå som i 2020.
  5. 85 prosent mener det er viktig at en podkast er reklamefri, hvorav 48 prosent mener dette er veldig viktig. 36 prosent er villige til å betale for tilgang til en reklamefri podkast, som er en økning fra 33 prosent i fjor.
  6. Selv om lytterne ikke ønsker reklame svarer paradoksalt nok 44 prosent av podkastlytterne at de har utført en handling etter å ha hørt om et produkt eller tjeneste i en podkast.
  7. 45 prosent av de som i dag ikke lytter til podkaster tror at de kommer til å lytte i fremtiden.

Last ned rapporten: Den store podkastrapporten (PDF, 37 sider).


Visste du at…

…to av fem offer for nettsvindel ikke rapporterer hendelsen til plattformene hvor de ble svindlet?

Kilde: Wish

Tiger King var en av fjorårets store vinnere på Netflix. GIF: GIPHY

Kraftig økning i nordmenns strømmevaner under koronakrisen

51 prosent så video- og filmmedier en gjennomsnittsdag i 2020, og kategorien er nå større enn tradisjonelt fjernsyn. 

Det viser Norsk mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå. 

Norsk mediebarometer? Ja, der du finner denne gjengangeren:

Video- og filmmedier? Ja, Statistisk sentrabyrå liker tradisjonelle kategorier som kan måles over tid. 83 prosent av de som ser video- og filmmedier strømmer altså innholdet. 

Trendene er tydelige: De tradisjonelle mediekanalene taper terreng, mens de digitale mediene øker.

Riktignok ga koronakrisen radio og fjernsyn et pusterom fra flere år med fall, men samlepostene ‘Lydmedier’ (herunder Spotify) og ‘Video og filmmedier’ har klatret forbi henholdsvis radio og fjernsyn.

Fem funn som er verdt å merke seg:
  • Strømmingen øker i alle aldersgrupper, men har under koronakrisen for alvor skutt fart for nordmenn over 45 år:
  • 76 prosent av de som er på nett benytter sosiale medier en gjennomsnittsdag. I aldersgruppen 16-24 år øker andelen til 98 prosent.
  • Facebook er fortsatt størst (63%), mens Facebook-eide Instagram (44%) er i ferd med å gå forbi Snapchat (47%).
  • 1 av 4 norske 16-19-åringer har ikke brukt Facebook det siste året.
  • Papiravisene fortsetter sitt fall. Riktignok svarer fortsatt 24 prosent at de leser papiraviser en gjennomsnittsdag – men dette er ned fra 27 prosent i 2019. Samtidig øker nettavisene, og det samlede aviskonsumet øker derfor fra 73 prosent i 2019 til 77 prosent i 2020.

Last ned rapporten: Norsk mediebarometer 2020 (PDF, 126 sider)


Andre relevante rapporter og studier:

  1. Nordicom har publisert ‘Covid-19 og de nordiska nyhetsmedierna’ (PDF, 140 sider). Statusrapport for nyhetsmediene i Norden under koronakrisen.
  2. Facebook Research har publisert ‘Hashtag-Forget: Using Social Media Ephemerality to Support Evolving Identities’ (PDF, 5 sider). Hovedfunn: En kvalitativ studie av bruk av selvslettende innhold på sosiale medier. Studien anbefaler Facebook/Instagram å gi brukerne mulighet til å sette en holdbarhetsdato for alt innhold som publiseres, og at brukerne også kan velge en kortere tidsintervall enn 24 timer på Stories.
  3. To forskere ved University College Dublin har publisert ‘Algorithmic Factors Influencing Bias in Machine Learning’ (PDF, 16 sider). 
  4. Facebook Research har publisert ‘Lips Don’t Lie: A Generalisable and Robust Approach to Face Forgery Detection’ (PDF, 11 sider). Hovedfunn: Viser hvordan deepfake-videoer kan avsløres gjennom å kartlegge unaturlige bevegelser rundt en persons munn.
  5. Forskere fra Storbritannia, Østerike og Tsjekkia har publisert ‘CALYPSO: Private Data Management for Decentralized Ledgers’ (PDF, 19 sider). Studien har fått støtte fra Facebook Research og viser en modell for håndtering av personvern i desentraliserte databaser. Nokså komplisert, men her ligger trolig fremtiden til mange av plattformene. Både Twitter og Facebook snakker åpent om behovet for å desentralisere plattformene.
  6. Hong Kong University har publisert ‘Motion-guided Non-local Spatial-Temporal Network for Video Crowd Counting’ (PDF, 9 sider). Artikkelen demonstrerer et system som automatisk teller antall personer i videoer.
  7. En doktorgradsstudent ved Johns Hopkins University har publisert ‘A study of the mathematics of deep learning’ (PDF, 171 sider). Fascinerende nok en doktorgradsavhandling i filosofi – om maskinlæring.

Du kan bestille med faktura her.

 

Abonnementet fornyes automatisk, og kan sies opp når som helst. Du gjør endringer i ditt abonnement på medlem.helt.digital

Alle priser i norske kroner, og merverdiavgift er inkludert i prisen.

Her finner du våre vilkår og bruksbetingelser.

Har du spørsmål? Se de vanligste spørsmålene her, eller ta kontakt med [email protected]

Les også:

Deletoppen

Artiklene som skapte mest engasjement på sosiale medier i Norge i november 2022.

Deletoppen

Nettstedene som har skapt mest engasjement på sosiale medier i Norge i november 2022.

Ukebrief

Snapchat lanserer AR-annonser med språkfilter, ingen trafikksvikt for NRK etter Facebook-brems og ny kaosuke for Sirkus Musk.

endelig mandag

EU fjerner mobilforbud på fly, LinkedIn ruller ut planlagte poster og Twitter lanserer nye verifiseringer (igjen).