Du finner oss også på

Endelig flere abonnenter! (men er DET noe å feire?)

Media

Endelig flere abonnenter! (men er DET noe å feire?)

8. mars spises det kake i mange norske mediehus. Endelig øker antall abonnenter igjen! Men har vi egentlig noe å feire?

Glem mangelen på kvinnelige kilder og kvinner i toppledelsen i mediehusene: 8. mars presenterer endelig MBL lesertallene og opplagstallene for 2015. Mange har allerede bestilt inn kake, for her skal det feires! Vær du trygg. Lesertallene øker for mange. Men viktigere: Abonnementstallene øker! Kan livet bli bedre?

Amedia har vært svært høyt på banen. 22 av mediehusene i konsernet har økt antall abonnenter i 2015. I 2016 skal alle ha en økning. Men ingen snakker om tallenes bakside: Abonnentene de har fått inn legger igjen mye mindre penger enn de tradisjonelle papirabonnentene, og brukertallene og sidevisningene stuper.

VERDIFULLE LEADS, MEN IKKE TROFASTE ABONNENTER

Abonnentene strømmer til Amedias mediehus. I alle fall til noen av mediehusene. Løsningen deres er enkel: Lås nesten alle sakene på nettsiden bak betalingsmuren – kremt, altså det vi nå så fint kaller pluss-sakene – og gi bort abonnement gratis, eller i verste fall til røverpriser.

LES OGSÅ: Hvor lenge lever papiravisen?

Alle selgere nikker gjenkjennende. Dette er det gamle trikset for å skape leads, eller potensielle kunder: Lokk dem inn, og deretter selg dem mer. Det er mye enklere å få et oppsalg på en eksisterende kunde, enn å få en ny kunde inn til prisen det egentlig koster.

NYE ABONNENTER MINDRE VERDT

Fredrikstad Blad holdes opp som en av ledestjernene i Amedia. De har økt antall abonnenter med 1.290 (+8,5 prosent), tett fulgt av Nordlys med en økning på 930 (+5,5 prosent) og Rana Blad med 328 (+4 prosent). Dette er altså økningen mediehusene sitter igjen med når frafallet også er telt med.

HØR MEDIAPULS: Vio er Netflix for magasiner

Bak tallene ligger det et ubehagelig regnestykke: De nye abonnentene legger igjen mye mindre penger enn de tradisjonelle papirabonnentene. Og verre: Erfaringsmessig er de digitale abonnentene ikke spesielt trofaste, og frafallet er stort. Den store utfordringen nå er å få inn stadig nye abonnenter, og tøye strikken for å se hvor mye disse er villige til å betale. Når du da sper på med fallene annonseinntekter, går regnestykket fortsatt i minus for mediehusene.

FÆRRE BRUKERE OG SIDEVISNINGER

Å teppebombe forsidene på nettavisene med pluss-saker har ikke bare ført til flere abonnenter. Brukertallene og sidevisningene stuper. Bare på de åtte første ukene av 2016 har nedgangen vært påfallende. Fredrikstad Blad har mistet en fjerdedel av de daglige sidevisningene i forhold til de syv første ukene i 2015. Nordlys har mistet en tredjedel i samme periode. Dette er alvorlig i en digital verden hvor sidevisninger (enn så lenge) er valutaen.

Her er tall for desktop, mobil og tablet fra TNSlistene fra uke 1-8 i 2016, sammenlignet med samme periode i 2015. Dette er altså fire av mediehusene i Amedia med størst vekst i antall abonnenter:

Daglige sidevisninger:
Fredrikstad Blad: -25 prosent
Nordlys: -33 prosent
Rana Blad: -16 prosent
Kragerø Blad: -15 prosent

*PS! Amedia har lagt om bildespesialene til kun å telle én sidevisning pr bildespesial – i stedet for én sidevisning pr bilde. Fredrikstad Blad estimerer at det reelle fallet i sidevisninger på grunn av pluss-sakene derfor er på mellom 10 og 15 prosent.

Daglige brukere:
Fredrikstad Blad: -16 prosent
Nordlys: -38 prosent
Rana Blad: -20 prosent
Kragerø Blad: -16 prosent

KAN PLUSS-SAKENE REDDE MEDIEHUSENE?

Og det er her vi kommer til sakens kjerne: De digitale brukerinntektene vil ikke erstatte de gamle abonnementsinntektene fra papir. De digitale annonseinntektene vil ikke erstatte papirinntektene. Det er derfor vi må tenke nytt. Tenke på nye måter å tjene penger på, enten det er gjennom byråtjenester, content marketing, eventer, sponsorater, tv, nativeannonser, crowdfunding, sosiale medier, innholdsproduksjon for andre, rådgivning, Instant Articles osv.

LES OGSÅ: 2016 – Året for den siste fotograf

Samtidig må mediehusene ta ned kostnadene betydelig. Det betyr reduksjon i frekvens – og færre redaktører, færre programlisenser, færre frynsegoder, mer samarbeid, lavere lønn, færre journalister, fotografer og administrative stillinger.

At antallet abonnenter øker er fint, men det er først nå jobben begynner. Det er i månedene og årene som kommer vi får vite om det egentlig var noen grunn til å spise kake 8. mars 2016 – eller om vi heller burde spart pengene.

Daglig leder i Helt Digital og konseptutvikler i iNord. Foredragsholder, rådgiver og digital nerd.

Flere artikler i Media

Opp