Kontakt oss

Den siste fotograf

Media

Den siste fotograf

Klokkene har for lengst begynt å ringe for fotografene. Blir 2016 året for den siste fotograf?

Budsjettene for 2016 skal spikres, og spareknivene kvesses. Igjen. Abonnementsprisene justeres skamløst opp for å kompensere for fallende inntekter fra annonser, abonnement og opplag. For mange vil det ikke være nok. I horisonten nærmer mørke skyer seg med ytterligere fall i annonseomsetningen på papir – og verst av alt: Stagnasjon i omsetningen digitalt. Neste høst vil nok mange vende blikket mot fotografene. Igjen.

Det er ikke mangel på folk som har spådd pressefotografenes død opp gjennom årene. Ja, de siste 50 årene har spådommen kommet opp i overflaten jevnt og trutt. Men nå ser det mørkt ut. Veldig mørkt. Og alt handler til syvende og sist om penger. Eller mer riktig: Mangel på penger.

SIER OPP ALLE FOTOGRAFENE

I Sverige ruller allerede objektivene. I høst varslet to svenske aviser at de sier opp alle fotografene. Norbottens-Kurieren og Norrlänska Socialdemokraten må stramme inn livreima, og redaksjonene må tåle kutt på til sammen 18 årsverk. Det ble tidlig klart at de seks fotografene må gå planken først. I en hverdag hvor alle i redaksjonen går med et kamera i lommen, er det ikke veldig overraskende. Noen løftet riktignok øyenbrynene, men bråk ble det først da en av sjefene uttalte de famøse ordene: «Läsarna kommer inte att märka någon skillnad». Ikke bare ble fotografene oppsagt, men på vei ut døra fikk de beskjed at de var verdiløse. Ikke spesielt taktfullt. Og riv ruskende galt.

PODCAST: HØR SISTE UTGAVE AV MEDIAPULS MED HANS-PETTER NYGÅRD-HANSEN OG MARIUS KARLSEN.

Selvfølgelig merker leserne forskjell når fotografene forsvinner. Uansett om du gir journalistene fotokurs herfra til evigheten og tilbake, vil det alltid være forskjell på profesjonelle pressefotografer og journalister med fotoapparat – eller iPhone. Men når mediehusene må si opp redaksjonelt ansatte blir det et spørsmål om hva som svir minst: Færre journalister til å skrive saker og ta bilder og video, eller «bare» dårligere bilder og video. Fotojournalistikk er en luksus ikke mange mediehus vil ha råd til å unne seg og sine lesere i årene som kommer.

LITE PENGER I NETT-TV

Det finnes snart ikke en ren fotograf igjen i mediehusene. I de minste mediehusene er de for lengst omskolert til skrivende eller fjernet. De resterende fotografene har stort sett alle fått beskjed om å ta levende bilder. De lever på nåde takket være redaktørenes blinde tro på at nett-tv vil bli en viktig inntektskilde i fremtiden. Synd for fotojournalistikken, men positivt for nett-tv-satsingene. Det er bare det at tv-kartet ikke stemmer med terrenget for de fleste mediehus.

La oss bare innse det: Det er ufattelig lite penger i nett-tv. Ja, det koster betydelig mer enn det smaker å lage nett-tv i 2015. Ikke bare er seerne kresne og konkurransen stor, men annonsemarkedet er lite. Ifølge Mediebyråforeningen var annonseinntektene fra nett-tv på 175 millioner kroner i 2014. Det er nær en dobling fra 2013, men fortsatt bare småpenger når man sammenligner med andre plattformer. I tillegg fordeles pengene svært ujevnt.

YOUTUBE OG FACEBOOK MOT RØKLA

Konkurransen om seerne og annonsørene er beinhard. YouTube og Facebook spiser stadig større andeler av kaken med sine enorme seertall og lave annonsepriser. Og så er det VG, da. Nå har de 700.000 visninger på sine videoer – hver dag. Hele Amedias annonsesamkjøring har 500.000 visningerhver uke. Da teller de med alle Amedias aviser pluss Agderposten, Gudbrandsdølen Dagningen, Hallingdølen og Polaris Medias aviser på Nordvestlandet. Det er verdt å merke seg at selv VGTV tapte 71 millioner kroner i fjor. Også i år sliter de, tross kraftig økning i antall seere.

Spørsmålet er hva vi vil med nett-tv-satsingene. Lager vi levende bilder for å berike journalistikken og tilbudet til leserne, eller gjør vi det for å tjene penger? Eller sagt på en annen måte: Har vi råd til det, og er det verdt det? For mange er dessverre svaret på begge spørsmålene: Nei.

SVEKKER TV-SATSINGEN OMDØMMET?

Men er nett-tv-satsingen bare positivt? Nei, mener medieforsker Sigurd Høst. I rapporten «Avisåret 2014» (PDF) hamrer han løs på mediehusenes satsing på levende bilder, og mener kvaliteten på satsingene jevnt over er altfor dårlig: «Dette kan ikke være med på å styrke avisens omdømme i lokalsamfunnet», skriver Høst og setter fingeren på problemet for mange: «Hvis reklame på web-TV skal bli en viktig inntektskilde, er det vanskelig å tenke seg at enkle og uinteressante videoer er nok. Den som har fått laget en profesjonell reklamesnutt […] kan neppe være fornøyd med at den kommer i forkant av en video som det er nesten pinlig å se på.»

LES OGSÅ: SEO FOR JOURNALISTER OG BLOGGERE

Skal du virkelig tjene penger på nett-tv bør du altså enten satse for å lage profesjonelt innhold, eller innse at det beste er å la andre gjøre det. Lager du fantastisk innhold kommer seerne og annonsørene. Men det vil koste penger. Mange penger.

INGEN NETT-TV-REVOLUSJON I 2016

Spørsmålet er igjen om VG er bjellesauen blant norske mediehus, altså mediehuset som går foran og viser vei for de andre. Eller: Driver VG med noe som bare er aktuelt for de største og mest ressurssterke? På sikt er det mer penger å hente – ja, kanskje også for de mindre mediehusene. Augmented reality og virtual reality er satsingsområder det kan ligge veldig mange penger i. Men for mange vil det trolig ikke være verdt å ha dedikerte medarbeidere for å jobbe med satsingene.

Nett-tv vokser, men det kommer ingen nett-tv-revolusjon i 2016. Heller. Dermed svinner håpet for den siste fotograf.

Enig? Uenig? Kom gjerne med dine synspunkter i kommentarfeltet, send meg en e-post, eller kontakt meg på Twitter eller Facebook.

MER Å LESE:

Daglig leder i Helt Digital og konseptutvikler i iNord. Foredragsholder, rådgiver og digital nerd.

Mer i Media

Opp
den-siste-fotograf-helt-digital