God morgen!
Her er en gjennomgang av ukens utvalgte rapporter og studier.
Noen høydepunkt:
- 📉 TikTok-bruken blant unge i Norge faller
- 🤖 48 prosent av nordmenn har benyttet AI-verktøy
- 🔗 Engasjement på lenkeposter på Facebook nær halvert på ett år
- 📈 AI og digitalisering vil skape jobbvekst frem mot 2030
⏱️ Dette nyhetsbrevet er ca. 1.292 ord og estimert lesetid er 4½ minutt.
Seks norske medietrender du bør vite om
Kantar Media presenterte i januar ‘Rikets medietilstand’ (PDF, 43 sider).
Her er seks trender du bør vite om.
1. Facebook fjerde størst blant de yngste
Det er kun mindre endringer i daglig dekning, men generasjonsforskjellene er betydelig – spesielt for Snapchat, Instagram, TikTok og Facebook:
…og daglig dekning for øvrige plattformer:
2. TikTok-bruken faller
TikTok opplever for første gang en nedgang i daglig bruk blant nordmenn.
- 69 prosent av 12-17-åringene bruker TikTok daglig – dette er fire prosentpoeng lavere enn i 2023.
3. Unge får nyheter på sosiale medier
Blant de unge svarer fortsatt syv av ti at sosiale medier er deres viktigste nyhetskilde.
- Dette dreier seg i hovedsak om TikTok, Snapchat og Instagram.
- Andelen har holdt seg stabil de siste fire årene:
4. Svak økning i podkastlytting
35 prosent av alle nordmenn over 12 år lytter til podkast minst én gang i uken, mens 21 prosent lytter daglig.
- 46 prosent lytter til podkaster minst én gang i måneden.
- 60 prosent av daglige podkastlyttere er under 40 år – til sammenligning er 71 prosent av daglige radiolyttere over 40 år.
- 15 prosent av podkastene står for 90 prosent av alle nedlastinger.
5. YouTube taper terreng blant unge
YouTube-bruken blant nordmenn under 30 år faller kraftig.
- Fra 2020 til 2024 har den daglige seertiden falt med 25 minutter blant 10-19-åringer og 32 minutter blant personer i 20-årene.
- Årsaken er naturligvis beinhard konkurranse fra andre plattformer – som kortvideo-format på TikTok, Instagram og Snapchat.
Daglig seertid på YouTube:
6. Influensere lykkes med påvirkning
36 prosent av unge voksne sier de har kjøpt produkter eller tjenester etter anbefaling fra en influenser. I befolkningen totalt er andelen 17 prosent.
- 47 prosent av alle kvinner – og 70 prosent av 15-29-åringene – følger minst én influenser.
Andelen som følger en eller flere influensere:
Andel som har sett innhold fra influensere siste døgn:
Engasjement på lenkeposter nær halvert i 2024
Engasjementet på norske lenkeposter på Facebook falt i fjor med 44,5 prosent sammenlignet med året før.
På samme tid faller det gjennomsnittlige engasjementet per post fra 59,5 likerklikk, kommentarer og delinger i 2023 til 34,7 i 2024.
Endring i engasjementet på norske lenkeposter måned for måned – år for år:
Totalt ble det publisert 1,7 millioner lenkeposter i 2024 – en nedgang på fem prosent sammenlignet med 2023:
Nedgangen i engasjementet på lenkeposter har stagnert, og holdt seg relativt stabilt siden juli 2024:
Mener AI og digitalisering vil skape jobbvekst frem mot 2030
Verdens økonomiske forum har publisert ‘Future of Jobs Report 2025’ (PDF, 290 sider).
Hva: Rapport som analyserer hvordan teknologi, økonomiske trender og demografiske endringer vil påvirke arbeidsmarkedet de neste fem årene (frem til 2030).
- Rapporten bygger på innsikt fra over 1.000 internasjonale selskap og dekker 22 bransjer i 55 land (inkludert Norge).
Hovedfunn (globalt):
- Kunstig intelligens, maskinlæring og automatisering er blant de største driverne for jobbvekst og -nedgang.
- Det anslås at 92 millioner arbeidsplasser vil forsvinne globalt innen 2030, men samtidig vil 170 millioner nye jobber bli skapt. Dette betyr en netto vekst på syv prosent av dagens totale sysselsetting – eller 78 millioner flere arbeidsplasser enn i dag.
- Det forventes store tap av arbeidsplasser innen administrative yrker de kommende årene. Yrkene som i sterkest grad vil bli påvirket av automatisering og digitalisering innen 2030 er eksempelvis selgere, assistenter, sekretærer, regnskapsførere, lagerarbeidere, bankfunksjonærer, analytikere og postansatte.
- På den andre siden vil det være et voksende behov for spesialister innen stordata (Big Data), nettverk- og cybersikkerhet, fintech-ingeniører og programvareutviklere.
- 60 prosent av arbeidsgivere forventer at økt digitalisering vil transformere deres virksomhet frem mot 2030.
- Bildet er veldig sammensatt: Blant annet vil rike land med aldrende befolkninger oppleve en voldsom etterspørsel etter helsearbeidere og e-helsetjenester.
Hovedfunn (Norge)
- 14 prosent av norske virksomheter forventer å redusere antall ansatte som følge av kunstig intelligens innen 2030. Globalt er dette tallet 41 prosent.
- 88 prosent av norske arbeidsgivere mener kunstig intelligens og stordata vil være blant de viktigste ferdighetene innen 2030. Dette er litt høyere enn det globale gjennomsnittet (86%).
- Andre teknologiske ferdigheter som cybersikkerhet (68%) og nettverksteknologi (68%) er også i sterk vekst.
- Blant de raskest voksende yrkene i Norge er AI- og maskinlæringsspesialister, sammen med forretningsanalytikere og fintechingeniører. Etterspørselen etter slike roller forventes å øke betydelig de neste fem årene.
- Innen 2030 forventes 35 prosent av arbeidsoppgavene i Norge å bli utført av mennesker, 37 prosent av en kombinasjon av mennesker og teknologi, og 28 prosent av teknologi alene.
- 87 prosent av norske virksomheter planlegger å gjennomføre AI-strategier, en høyere andel enn det globale snittet på 77 prosent.
- 74 prosent av norske virksomheter mener offentlig finansiering av kompetansehevende tiltak er nødvendig for å holde tritt med teknologiutviklingen. Dette er langt høyere enn det globale snittet (55%).
Deloitte har publisert ‘Digital Consumer Trends 2024 The Scandinavian cut’ (PDF, sider).
Hva: Undersøkelse om digitale forbrukervaner blant 4.200 forbrukere i Norge, Sverige og Danmark.
Hovedfunn:
- 48 prosent av nordmenn har nå brukt AI-verktøy.
- Nordmenn (70%) ligger foran Sverige (64%) og Danmark (63%) i kjennskap til generativ AI.
- AI-bruken er generelt høyere blant menn (50%) enn blant kvinner (36%).
- 31 prosent av nordmenn sier de foretrekker å holde seg oppdatert på nyheter gjennom sosiale medier. De viktigste plattformene for nyhetskonsum er Facebook (56%), Instagram (40%) og Snapchat (32%).
- 21 prosent av nordmenn betaler ‘ofte’ eller ‘alltid’ med mobilen eller smartklokke i butikker – opp fra 13 prosent i 2023. Til tross for økningen ligger nordmenn fortsatt langt bak svenskene (30%) og danskene (36%).
- 38 prosent av nordmenn ser daglig film og serier på strømmetjenester og 25 prosent ser daglig på direktesendt TV.
Medietilsynet har publisert ‘Redaktørstyrte mediers økonomiske forutsetninger – i dag og fremover’ (PDF, 71 sider).
Hva: En utredning utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Medietilsynet.
Hovedfunn:
- Opphevelsen av merverdiavgiftsfritaket på elektroniske nyhetsmedier i 2023 har svekket lønnsomheten til mange mediehus, særlig de som satser på video- og lydformater. Dette kan hemme innovasjon og utvikling av nye digitale innholdskonsepter .
Sensor Tower har publisert ‘State of Mobile 2025’ (PDF, 95 sider).
Hva: Årlig rapport med innsikt i de største trendene innen mobiløkonomien – inkludert nedlastinger av apper, inntekter, tid brukt på mobile enheter og utvikling innen ulike appkategorier.
Hovedfunn:
- Inntektene fra apper utenom spill økte med hele 25 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. Totalt ble det gjennomført kjøp i apper for 140 milliarder dollar i 2024 (+12,5%).
- AI-relaterte apper ble lastet ned over 17 milliarder ganger i 2024 – noe som utgjorde 13 prosent av alle appnedlastinger.
- De mest populære AI-appene er ChatGPT, Google Gemini, Doubao og Microsoft Copilot.
- Tid brukt i apper økte med 5,8 prosent – og i snitt brukte hver person 3,5 timer i apper daglig.
- Hver bruker benytter i snitt syv ulike apper hver dag – og 26 ulike apper hver måned.
Media and Journalism Research Centre (MJRC) har publisert ‘Control Beyond Code – Ownership and Financial Insights of AI Used in Journalism’ (PDF, 20 sider).
Hva: Rapport som belyser eierskap, finansielle data og bruk av 100 AI-verktøy innenfor journalistikk.
Hovedfunn:
- Kun 33 prosent av AI-verktøyene oppfylte kriteriene for tilstrekkelig åpenhet. 42 prosent av selskapene hadde nesten ingen offentlig tilgjengelig informasjon om eierskap eller finansielle forhold.
- Rapporten trekker blant annet frem AI-verktøyet Clarity, som blir brukt til faktasjekking. Selskapet er klassifisert som ikke-transparent, har bånd til den israelske regjeringen og jobber tett med nyhetsmedier.
Håper du får en fin dag!
🙂
Marius
